søndag 29. mai 2011

Besøk i Buchenwald april 2011

Min far Elling Kvamme var fange i konsentrasjonsleiren Buchenwald under krigen. Han ble arrestert høsten 1943 sammen med mange hundre andre studenter, og etter en periode i fangenskap i Stavern ble han sendt januar 1944 med fangeskipet Donau til Polen, og videre med tog, i kuvogn til Buchenwald hvor han var fange mesteparten av krigen. En periode ble de sendt på transport til en annen leir i Frankrike, men kom etter det tilbake til Buchenwald, ved Weimar. Mot slutten av krigen ble de transportert med tog til Neuengamme, en konsentrasjonsleir ved Hamburg. Etter en kort periode der ble de i mars 1945 evakuert med de hvite bussene til Sverige.
Pappa tok på 90-tallet initiativ til å danne Den Norske Buchenwaldforening, en forening for alle tidligere fanger i Buchenwald, og han har vært leder der siden oppstarten.  Se også  http://buchenwaldforeningen.no
Denne foreningen er nå åpen for etterkommere/pårørende til tidligere fanger og alle andre som er interesserte.

Som leder av foreningen og tidligere fange har pappa vært utallige turer tilbake til leiren i forbindelse med den årlige minnemarkeringer for frigjøringen av leiren. Jeg har vært med ham som ledsager på mange slike turer. Slik var det også i år. Her er det noe bilder fra turen. Alle bildene i dette innlegget er tatt av Gunn Heidi Stø, og de er lagt ut på bloggen med hennes tillatelse.

Hovedporten i til Konsentrasjonsleiren Buchenwald.
Her er pappa fotografert foran inngangsporten. Legg merke til, smijernsbokstavene, de danner ordene "Jedem das seine". Fritt oversatt til norsk betyr det  "Enhver får som fortjent"



Pappa og jeg etter kransenedleggelsen og de høytidelige talene. Her står vi ved kransen fra Den Norske Buchenwaldforeningen.


Dette er et bilde tatt av minneplaten i bakken på stedet der den jødiske fangeblokken sto. Det er en vakker jødisk skikk å legge ned steiner for å minnes de døde.

3 kommentarer:

  1. Da VAR det ham jeg så på TV 17.mai i år! Han virket imponerende 'sterk og klar' til å være så gammel! Interessant å lese om ham.
    Er litt opptatt at slikt, pga pappas opplevelser under krigen. Han var med i hjemmefronten, og måtte rømme over til Sverige - noe som var både farefullt og spennende...Siste året før han døde, pratet han masse om det som skjedde... merkelig. Kamerater ble henrettet, og det var selvsagt noe som satte sine spor.

    SvarSlett
  2. Dette var sterk kost, Julie, ble helt rørt over den flotte faren din som har vært igjennom så mye, og så startet Buchenwaldforeningen. Hils ham fra meg og si at han er en virkelig HELT! Du må være stolt av faren din. Og at han overlevde, nesten ingen kom levende etter overfarten med Donau!

    SvarSlett
  3. Har vært på skoletur og innom flere av leirene. Det gjorde veldig inntrykk på meg.

    SvarSlett