Besøk i Buchenwald april 2011

Min far Elling Kvamme var fange i konsentrasjonsleiren Buchenwald under krigen. Han ble arrestert høsten 1943 sammen med mange hundre andre studenter, og etter en periode i fangenskap i Stavern ble han sendt januar 1944 med fangeskipet Donau til Polen, og videre med tog, i kuvogn til Buchenwald hvor han var fange mesteparten av krigen. En periode ble de sendt på transport til en annen leir i Frankrike, men kom etter det tilbake til Buchenwald, ved Weimar. Mot slutten av krigen ble de transportert med tog til Neuengamme, en konsentrasjonsleir ved Hamburg. Etter en kort periode der ble de i mars 1945 evakuert med de hvite bussene til Sverige.
Pappa tok på 90-tallet initiativ til å danne Den Norske Buchenwaldforening, en forening for alle tidligere fanger i Buchenwald, og han har vært leder der siden oppstarten.  Se også  http://buchenwaldforeningen.no
Denne foreningen er nå åpen for etterkommere/pårørende til tidligere fanger og alle andre som er interesserte.

Som leder av foreningen og tidligere fange har pappa vært utallige turer tilbake til leiren i forbindelse med den årlige minnemarkeringer for frigjøringen av leiren. Jeg har vært med ham som ledsager på mange slike turer. Slik var det også i år. Her er det noe bilder fra turen. Alle bildene i dette innlegget er tatt av Gunn Heidi Stø, og de er lagt ut på bloggen med hennes tillatelse.

 

Hovedporten i til Konsentrasjonsleiren Buchenwald.

Her er pappa fotografert foran inngangsporten. Legg merke til, smijernsbokstavene, de danner ordene "Jedem das seine". Fritt oversatt til norsk betyr det  "Enhver får som fortjent"

Pappa og jeg etter kransenedleggelsen og de høytidelige talene. Her står vi ved kransen fra Den Norske Buchenwaldforeningen.

Dette er et bilde tatt av minneplaten i bakken på stedet der den jødiske fangeblokken sto. Det er en vakker jødisk skikk å legge ned steiner for å minnes de døde.

Noen ferdige ufo-er

Hei

I tidligere innlegg har jeg fortalt om planene for å få ferdig noen gamle, halvferdige arbeider. Såkalte "ufo-er". Vel, jeg har kommet litt lenger heldigvis. Nå kan jeg presentere noen som har blitt ferdige som følge av ufo-fokuset dette halvåret.

På et NQF årsmøte for noen år siden fikk jeg dette broderimønsteret i en kit i velkomstpakken. Det var en gave fra Lille Stasjon i Lier. Det lå lenge urørt, men for et par år siden bli det brodert. Og lagt til side igjen.
Det har siden blitt liggende umontert. Nå har det fått på rammer og lukkekant og skal bli et lite veggbilde å ha på hytta.
Det var jo egentlig ikke mye jobb å få det fullført.

 

Denne engleløperen var også blitt liggende. Det er et design jeg hadde i Quiltemagasinet for noen år siden, men da sydde jeg modellen i rødt. Jeg hadde lyst til å sy en ny modell, mer helårsvariant (hverdagsengler???). Nå er den heldigvis ferdig montert, deilig. Om noen i er interessert  i mønsteret så er det å få kjøpt på LappeMakeriet, tlf. 67 13 88 07 eller www.lappemakeriet.no 

Dette var et teppe som det virkelig var deilig  å bli ferdig med. Det er et "sy-og-vreng" teppe etter et amerikanske blad. Alle blokkene sys, vrenges og quiltes ferdig enkeltvis, og legges dereter sammen til et stort teppe. Det har vært sydd slike tepper som fellestepper/medlemstepper i både Asker Quiltelag og Bærum Lappelag for noen år siden, og i en periode ble disse veldig populære å sy. Jeg var med og bidro til fellesteppene i sin tid, og fikk da lyst til å lage meg ett selv. Dette tror jeg må ha vært i 2000 eller 2001. Jeg gikk på med stor iver, som alltid. Og etter en stund dabbet det av, også en vanlig hendelse. Blokkene bli lagt bort fordi jeg fikk andre mer presserende gjøremål, og der ble de liggende. Lenge. For et par år siden fant jeg dem frem, og fikk sydd ferdig endel av de som var bare klippet til. Så ble det liggende igjen. Men dette halvåret har jeg vært bestemt på å få det ferdig, og har jobbet ganske målbevisst med det. Sammensyingen av blokkene er gjort for hånd, og det var en stor jobb. Men omsider, det er heldigvis ferdig. Nå havner det på hytta, som koseteppe på terrassen.