onsdag 27. juli 2011

Sjokk og sorg

Landet har vært preget av sjokket og sorgen over de tragiske hendelsene som skjedde 22 juli. Først nå begynner det å gå opp for oss hvor stort omfanget av denne terrorhandlingen er,  nå som vi får navn og bilde av ofrene. De blir til personer, ikke bare tall. Og vi får etterhvert høre beretningene om hva de overlevende opplevde.
En ting som har vært sterkt oppi det hele er å se hvordan gamle dikt blir brukt på nytt, og at de gir mening og trøst der hvor ord og prosa ikke strekker til. Aldri har vel Nordal Griegs Til Ungdommen blitt sunget oftere og med mer kraft og følelse enn nå. Et dikt som kanskje tidligere har blitt sett på som litt voldsomt og svulstig, best egnet i konfirmasjonsseremonier. Nå lar det oss få trøst og støtte.
Jeg har vært på hytta ved Fredrikstad en stund nå, og deltok i fakkeltoget  der mandag ettermiddag. Det var enormt mange folk, så mange at det ikke gikk an å få avviklet toget som det skulle. Jeg ble stående i gågata uten engang å komme frem til rådhuset hvor det skulle starte.  Men det gjorde jo ingen ting. Jeg sto i tog istedet for å gå i tog!

I går var jeg hjemme en tur og dro ned til Oslo sentrum i respekt for de skadde og omkomne. Jeg hadde med meg blomster fra hagen. Jeg tok T-banen til Stortinget og gikk opp Akersgata. En gate jeg har gått utallige ganger og kjenner ut og inn. Nå var det en helt annen gate der som møtte meg. Ingen biler, en strøm av mennesker og så politisperring. Mange blomster ved sperringen.
En enorm glasshaug ved VG bygget vitner om det som skjedde, og at butikkenes reklameskilt fremdels står ute viser hvor brått og overrasken.
Jeg må innrømme at tårene strømmet på når jeg sto der og så ødeleggelsene med egne øyne. Jeg hørte også lyder fra de ødelagte bygningene, og regner med at det kom av at de kanskje fortsatt leter etter ofre de ikke har funnet.de dette kom på alle.
Samtidig var det fint å se hvordan det var pyntet med blomster overalt. Dette treet har fått mer rundt stammen enn det pleier å ha. Det er det treet som står nærmest avsperringen i Akersgata.

1 kommentar:

  1. Godt skildret, og bilder som har fanget opp realitetene. Jeg har også syns det har vært så fint å høre et helt folk synge "Til ungdommen" av Nordahl Grieg, og det er jo egentlig en "sosialistsang", og så står alle og synger den! Sterkt.

    SvarSlett